Guide til sertifiseringer av arbeidsklær

EN ISO 20471 (tidl. EN 471) - Høy synlighet

EN ISO 20471 er den internasjonale standarden for tøy med høy synlighet (også kjent som refleks- eller hi-vis-bekledning). Dette er den mest vanlige sertifiseringen innen arbeidstøy. EN 20471 krever både fluorescerende farge for synlighet i dagslys og reflekser for synlighet i mørket. Denne sertifiseringen er blant annet nødvendig ved arbeid i høyrisikoområder som trafikk, byggeplasser og generelt i nærheten av motorkjøretøyer og maskiner som kraner og gravemaskiner. EN ISO 20471 er delt inn i tre klasser basert på synlighet i forhold til stoffets overflate. Dette betyr at mengden av fluorescerende materiale og refleksmateriale avgjør arbeidstøyets sikkerhetsklasse.

• EN ISO 20471-1: Minimum 0,14 m² fluorescerende materiale og minimum 0,10 m² reflekterende materiale
• EN ISO 20471-2: Minimum 0,50 m² fluorescerende materiale og minimum 0,13 m² reflekterende materiale
• EN ISO 20471-3: Minimum 0,80 m² fluorescerende materiale og minimum 0,20 m² reflekterende materiale

Arbeidstøy i klasse 3 kan oppnås på flere måter. Du kan bruke et produkt som oppfyller EN ISO 20471 klasse 3 eller kombinere to produkter fra EN ISO 20471 klasse 2, som sammen blir sertifisert i klasse 3.

Se kombinasjonsmulighetene i tabellen her:

EN ISO 11612 (tidl. EN 531) - Flammehemmende arbeidsklær

Beskyttelsestøy med sertifiseringen EN ISO 11612 beskytter brukeren mot kortvarig kontakt med høy varme, flammer og gnister. EN ISO 11612-sertifisert arbeidstøy er blant annet egnet for elektrikere og industriarbeidere som arbeider i områder med risiko for eksponering av ild, gnister eller høy varme. Arbeidstøy etter EN ISO 11612-standarden er ikke egnet for brannmenn og sveisere, som utsettes for langvarig varmeeksponering, gnister og ild. Merk at EN ISO 11612 bare brukes til tøy og flammehemmende undertøy - med unntak av hetter. For å oppnå full beskyttelse, bør ansikt, hender og føtter derfor beskyttes med annen godkjent bekledning. Flammehemmende tøy bør alltid brukes sammen med annet tøy som oppfyller kravene til EN ISO 11612. Hvis bekledningen er i direkte kontakt med huden, eliminerer den ikke alle risikoer for brannsår. EN ISO 11612 er delt inn i forskjellige kodebokstaver, som beskriver tøyets beskyttelsesevne. Disse fremgår i tabellen nedenfor.

EN ISO 11611 (tidl. EN 470-1) - Arbeidsklær til sveising

EN ISO 11611 er sveiseversjonen av den ovennevnte EN ISO 11612. Denne standarden stiller krav til materialer og design for sveisetøy. For eksempel skal alle utvendige lommer være faste og dekket med klaffer, slik at gnister ikke brenner seg fast. Arbeidstøy som er EN ISO 11611-sertifisert, beskytter mot sveisegnister, strålevarme og kortvarig kontakt med ild. I tillegg reduserer det risikoen for elektrisk sjokk ved kortvarig kontakt med elektroniske ledere. EN ISO 11611-bekledning egner seg derfor for sveisere, jernbanearbeidere, støperiarbeidere og lignende yrker.

Merk at sveisebekledningens evne til å isolere mot elektrisitet reduseres hvis den blir våt, svett eller skitten. Hvis tøyet er tilsmusset med lett antennelige stoffer, reduseres flammebeskyttelsen. Skitten bekledning oppfyller dermed ikke sikkerhetskravene. Beskyttelsestøyet bør ikke vaskes med såpebaserte vaskemidler, da dette kan etterlate kalkflekker på materialet som vil brenne ved høy varmepåvirkning.

EN ISO 11611 er delt inn i to klasser, avhengig av sveiseteknikk og situasjon. Tøy i EN ISO 11611 klasse 2 beskytter brukeren best mot stenk og strålevarme.

EN ISO 14116 (tidligere EN 533) - Begrenset flammespredning

Beskyttelsesklær med sertifiseringen EN ISO 14116 beskytter mot kortvarig, utilsiktet kontakt med gnister eller varme under omstendigheter hvor det vanligvis ikke er noen betydelig varmerisiko. Arbeidsklær med EN ISO 14116-sertifisering reduserer risikoen for antenning. Hvis varmebeskyttelse er nødvendig, anbefales EN ISO 11612.

EN ISO 14116 brukes ofte til klær og tilbehør med et lavere nivå av flammehemmende egenskaper. Dette kan for eksempel være hi-vis vester, regntøy eller knebeskyttere.

Standarden deles inn i tre forskjellige indekser, hvor indeks 3 gir mest beskyttelse.

Krav til EN ISO 14116 indeks 1:

a) Flammen må ikke kunne spre seg til kanten av materialet

b) Det skal ikke være etterglød når flammeeksponeringen stopper

c) Materialet må ikke slippe brennende eller smeltet avfall

d) Dannelsen av hull er tillatt

Krav til EN ISO 14116 indeks 2:

a) Flammen må ikke kunne spre seg til kanten av materialet

b) Etterglødstiden må ikke overstige 2 sekunder

c) Materialet må ikke slippe brennende eller smeltet avfall

d) Dannelsen av hull er ikke tillatt

Krav til EN ISO 14116 indeks 3:

e) Flammen må ikke kunne spre seg til kanten av materialet

f) Etterglødstiden må ikke overstige 2 sekunder

g) Materialet må ikke slippe brennende eller smeltet avfall

h) Dannelsen av hull er ikke tillatt

i) Etterflammetiden må ikke overstige 2 sekunder

Beskyttelsesklær som er klassifisert som EN ISO 14116 indeks 1, skal ikke bæres direkte på huden. Disse skal kun bæres utenpå plagg fra indeks 2 eller 3.

Merk at skitt, inkludert fett, olje og flytende kjemikalier, påvirker stoffets beskyttelsesevne. For å bevare beskyttelseseffekten, bør det derfor vaskes regelmessig.

EN 13034 - Beskyttelse mot flytende kjemikalier

Klær som er sertifisert etter EN 13034 gir begrenset beskyttelse mot sprut av flytende kjemikalier. Standarden er rettet mot situasjoner hvor brukeren relativt raskt kan forlate risikomiljøet og fjerne klærne. Arbeidsklær som er EN 13034-sertifisert er for eksempel egnet for lastebilsjåfører som kjører tankbiler med bensin, eller serviceteknikere som av og til håndterer syrer, smøremidler, osv. I miljøer med større risiko for kontakt med flytende kjemikalier bør man bruke klær med bedre beskyttelse.

Hvis du blir utsatt for kjemikalier, skal klærne umiddelbart fjernes og deretter enten vaskes eller kastes.

IEC 61482-2

Arbeidsklær som oppfyller kravene til IEC 61482-2, beskytter brukeren mot termiske risikoer ved en elektrisk lysbue. Ved en lysbueeksplosjon kan det oppstå flammer, stråling og metallisk sprut fra elektroder, så det er viktig å bruke beskyttelsesklær.

IEC 61482-2-bekledning tilhører risikokategori III, hvilket betyr at det er beregnet for bruk i høyrisikoområder. Klær med IEC 61482-2-sertifisering er utviklet for å forhindre andengradsforbrenninger ved eksponering for lysbueglimt. Merk at standarden ikke inkluderer beskyttelse mot andre risikoer ved lysbueulykker, som metalliske splinter, trykkbølger, elektriske støt og helseskadelige gasser.

For optimal beskyttelse mot elektriske lysbuer skal alle plagg være sertifisert etter IEC 61482-2 (inkludert undertøy, sokker, hansker, osv.), og klærne skal dekke hele kroppen. I tillegg til klær bør man bruke ytterligere sikkerhetsutstyr, som hjelm med ansiktsvern og sikkerhetssko. Lag-på-lag bekledning med IEC 61482-2-sertifisert arbeidsklær er en effektiv måte å beskytte seg på.

I 2019 ble IEC 61482-2 revidert, og et nytt piktogram og brennverdien ELIM ble introdusert. IEC 61482-2 inkluderer nå to testmetoder med forskjellige risikonivåer:

IEC 61482-1-1 - Open Arc test (åpen lysbue)

Involverer et mellomspenningsområde (>1000 V)

Ved denne testen utsettes materialer for en åpen lysbue (dvs. en simulering av virkeligheten der lysbuen ikke er "kontrollert"). Resultatet for hvert materiale eller materialekombinasjon er oppgitt i kaloriverdi (cal/cm²). 

ELIM-verdien (Incident Energy Limit) er den øverste grensen for hvor mye termisk energi et materiale kan utsettes for før brukeren risikerer andengradsforbrenninger eller at det oppstår hull i materialet.

ATPV-verdien (Arc Thermal Performance Value) angir mengden energi som et materiale kan utsettes for og fortsatt gi 50 % beskyttelse for brukeren.

EBT50-verdien (Energy Break Open Threshold) angir mengden energi som et materiale kan utsettes for før det er 50 % risiko for hull i materialet.

IEC 61482-1-2 - Box test (begrenset lysbue)

Involverer et lavspenningsområde (400 V)

Materialet testes med en direkte lysbue som er begrenset og rettet. Lysbuen er 400 V og varer i 500 ms. Testen deles inn i to forskjellige klasser, og etter fullført test blir resultatet vurdert som bestått eller ikke bestått i henhold til klassene. For å bestå klasse 2 i bokstesten kreves det vanligvis en kombinasjon av beskyttelsesklær eller plagg med fôr.

EN 342 - Kulde

EN 342 er den europeiske standarden for kuldebeskyttende bekledning. Kulde defineres som en kombinasjon av fuktighet og vind med en lufttemperatur på -5°C eller lavere. Med sterk vind kan det være behov for mer varmeisolering, selv om temperaturen er uendret.

Vær oppmerksom på at isolasjonsevnen reduseres betydelig hvis klærne er våte eller fuktige. Egenskapene kan også forringes etter bruk, lagring og vask. For å oppnå optimal beskyttelse mot kulde, bør klærne lukkes korrekt og strammes rundt åpninger som håndledd eller ankler.

EN 343 - Regn

Klær med sertifiseringen EN 343 beskytter mot snø, regn og fuktig vær. EN 343 er delt inn i klasse 1-4 for henholdsvis vanntetthet og pusteevne, hvor klasse 4 er det høyeste nivået.

Merk at arbeidstøyet bør lukkes korrekt for å oppnå optimal beskyttelse, og at klær med denne sertifiseringen ikke er egnet for arbeid i miljøer med risiko for ild, flammer eller gnister.

EN 1149 3/5 - Elektrostatiske egenskaper

Standardene EN 1149-3 og EN 1149-5 beskytter brukeren mot elektrostatiske utladninger og reduserer risikoen for gnistdannelse. Klær med disse sertifiseringene er derfor egnet for arbeid som innebærer eksplosjonsfare eller håndtering av brennbare stoffer. Potensielt eksplosive miljøer kalles ATEX. Eksempler på dette er petrokjemisk industri, skogsindustrien, bensinstasjoner samt energiselskaper med fast brennstoff, fyringsolje eller naturgass.

Vær oppmerksom på at brukeren har jordforbindelse med riktig fottøy (EN ISO 20345) og at klærne fortsatt dekker kroppen ved bevegelse, for eksempel ved knebøy eller armsrekning.

Antistatisk beskyttelsesklær skal bæres som en del av et samlet jordforbundet system for å unngå elektriske ladninger. For å være fullt beskyttet må alle materialer som ikke oppfyller kravene, dekkes med EN 1149 3/5-sertifisert klær. Dette gjelder også ledende deler som glidelåser eller lignende.

EN 1149-3:2004 spesifiserer arbeidstøy som er testet for dets evne til å bryte ned elektrostatiske ladninger fra materialets overflate.

EN 1149-5:2008 spesifiserer krav til beskyttelsesklærnes ytelse og design. Merk at kravene kan være utilstrekkelige i oksygenrike, brennbare omgivelser. Standarden inkluderer ikke beskyttelse mot nettspenninger.

EN 13758-2 - Arbeidstøy med UV-beskyttelse

EN 13758-2 definerer bekledning som beskytter mot solens UVA- og UVB-stråler. Ved utendørs arbeid er det høy risiko for å bli utsatt for store mengder UV-stråling, som kan forårsake hudskader. Risikoen for hudskader kan reduseres ved å bære arbeidstøy som er sertifisert i henhold til EN 13758-2. Merk at det kun er hud som er dekket av klærne som er beskyttet.

EN ISO 15797 - Industrivask

Standarden EN ISO 15797 brukes om arbeidsklær som er egnet for industrivask og -tørking. Klær med denne sertifiseringen kan vaskes ved maksimalt 85 °C, avhengig av materialet.

EN 381-5 – Skjærebeskyttende arbeidsklær

EN 381-5 er standarden for klær som beskytter mot skjæreskader ved bruk av motorsag. Klær med denne sertifiseringen inkluderer hovedsakelig skjærebukser og sikkerhetsoveralls. EN 381-5-sertifisert arbeidstøy egner seg for skogsarbeidere og andre som bruker motorsag.

EN 381-5 er delt inn i tre forskjellige klasser etter kjedehastighet:

• Klasse 1 beskytter ved kjedehastighet på 20 m/s
• Klasse 2 beskytter ved kjedehastighet på 24 m/s
• Klasse 3 beskytter ved kjedehastighet på 28 m/s

For å oppnå optimal beskyttelse bør buksenes sagbeskyttelse overlappe beskyttelsesfottøyet.

Oeko-tex® Standard 100 – Fri for helseskadelige stoffer

Oeko-Tex® Standard 100 brukes for tekstilprodukter som ikke inneholder skadelig kjemi. Sertifiseringen stiller strenge krav til alle deler av produktet, inkludert glidelåser, knapper, sytråder og lignende. Jo nærmere kontakt med huden, jo strengere krav. Oeko-Tex® sikrer dermed at brukeren ikke utsettes for helsefarlige stoffer.

EN 397 – Sikkerhetshjelmer for industri

Sertifiseringen EN 397 stiller krav til industrisikkerhetshjelmer når det gjelder materiale, konstruksjon og størrelse. Dette er for å sikre at brukeren er optimalt beskyttet mot fallende gjenstander.

For at en hjelm skal kunne sertifiseres i henhold til EN 397, må den gi støtdemping (vertikalt) og gjennomtrengningsmotstand samt være brannhemmende. Hakeremmen må også kunne løses ut ved minst 150 N og høyest 250 N.

Merk at sikkerhetshjelmer har en utløpsdato, og de er ikke godkjent etter sertifiseringens utløp.

EN 14404 - Knebeskyttelse

EN 14404 er den internasjonale standarden for knebeskyttelse. Formålet med beskyttelsesutstyret er å forebygge og redusere skader som kan oppstå ved knebøyende arbeid.

Sertifiseringen er delt inn i følgende tre nivåer:

• Nivå 0: Egnet for bruk på flate overflater
• Nivå 1: Egnet for bruk på flate eller ujevne overflater
• Nivå 2: Egnet for bruk på flate eller ujevne overflater under vanskelige forhold

Kneputer med EN 14404-sertifiseringen er ytterligere delt inn i typer:

• Type 1: Knebeskyttelse som ikke er en del av klærne, men festes til benet på annen måte
• Type 2: Kneputer i skum eller annen polstring, som er permanent festet til buksene eller kan festes via kneputelommer
• Type 3: Knebeskyttelse som ikke er festet til benet
• Type 4: Knebeskyttelse som er en del av et annet produkt

Kneputer må skiftes regelmessig, da slitasje vil redusere kvaliteten. Hvis én pute er slitt eller skadet, bør du bytte begge. Kneputer fjernes fra arbeidsbuksene før vask og tørking.

EN 420 - Hansker

Den internasjonale standarden EN 420 omhandler generelle krav og testmetoder for alle arbeids- og beskyttelseshansker. Vær oppmerksom på at skadede hansker ikke gir optimal beskyttelse.

EN 374 - Kjemikalier (hansker)

Hansker som er sertifisert etter EN 374, beskytter brukeren mot kjemikalier og mikroorganismer. Hanskene klassifiseres fra A til L etter hva de beskytter mot:

A: Methanol

B: Acetone

C: Acetonitril

D: Dichlormethan

E: Svovelkullstoff

F: Toluen

G: Diethylamin

H: Tetrahydrofuran

I: Ethylacetat

J: n-Heptan

K: Natriumhydroxid 40%

L: Svovelsyre 96%

EN 374 er også delt inn i nivåene 1-6 avhengig av beskyttelsesnivå. Dette bestemmes av gjennomtrengningstiden i minutter:

• Nivå 1: Opptil 10 minutter
• Nivå 2: Opptil 30 minutter
• Nivå 3: Opptil 60 minutter
• Nivå 4: Opptil 120 minutter
• Nivå 5: Opptil 240 minutter
• Nivå 6: Opptil 480 minutter

EN 388 - Mekaniske risikoer (hansker)

EN 388 er standarden for hansker som beskytter brukeren mot mekaniske risikoer. Sertifiseringen fra 2003 ble revidert i 2016 med nye krav samt en ny testmetode for skjærebestandighet, så det finnes derfor to versjoner. For både EN388:2003 og EN 388:2016 gjelder at hanskene testes for de følgende egenskaper og tildeles en samlet score. Jo høyere score, desto bedre beskyttelse.

Den høyest mulige score for hansker som er sertifisert i henhold til EN388:2003, er dermed 4544.

EN 388:2016 tester hanskene for ekstra skjærebestandighet (TDM-test). Resultatet angis med en bokstav fra A til F, der F er det høyeste. Den høyest mulige score for et par vernehansker i henhold til EN388:2016 er derfor 4544F.

Hvis sikkerhetshanskene gir slagbeskyttelse, er dette angitt med bokstaven P. Hvis det er en test som ikke har blitt utført, merkes dette med bokstaven X.

EN 407 - Varme (hansker)

Hansker med sertifiseringen EN 407 beskytter brukeren mot termiske risikoer. Vernehansker med EN 407 egner seg for sveising, glødning og andre arbeidsoppgaver som innebærer høy varme. Standarden er delt inn i følgende beskyttelsesnivåer fra A til F:

A: Flamme

B: Kontaktvarme

C: Isoleringsvarme

D: Strålevarme

E: Smeltet metall - mindre mengder

F: Smeltet metall - større mengder

EN 511 - Kulde (hansker)

EN 511 spesifiserer krav til kuldebeskyttende hansker. For å oppnå sertifiseringen må hanskene kunne motstå både gjennomtrengende kulde (konveksjonskulde) og kontaktkulde (ved direkte berøring). Merk at de ikke nødvendigvis er testet mot vanninntrenging. Hanskene må oppnå minst beskyttelsesnivå 1 i henhold til EN 388 (test av slitestyrke og rivestyrke).

EN 1150 - Synlig fritidsbekledning

Dette er standarden for klær med høy synlighet som ikke er til arbeidsbruk. Dette inkluderer for eksempel refleksklær til løpeturen eller sykkelturen.